LKG er en MOT-skole. Men hva betyr egentlig det? 

 

LKG er en MOT-skole. Men hva betyr egentlig det? 

For tre år siden inngikk Lyngdal Kristne Grunnskole en partnerskapsavtale med organisasjonen MOT. Den har som mål å utvikle robust ungdom som tåler livet og inkluderer alle.

Gunhild Strømberg Hågan er MOT-coach ved LKG, og bruker MOTs program for å øke sosial kompetanse og livsmestring blant elevene på ungdomsskolen. Programmet bygger på tre kjerneverdier:

💪🏻 MOT til å leve 

  • våge å drømme
  • sette ord på drømmer
  • gå sin egen vei og ikke bare følge strømmen
  • brenne for noe
  • lede seg selv
  • akseptere at ikke alt nødvendigvis alltid er bra

💪🏻 MOT til å bry seg

  • se det gode i andre
  • vise omsorg for de som er utenfor, og ta ansvar for fellesskapet
nærbilde av mot-armbånd

Gunhild er overbevist om at de viktigste valgene man tar i livet, tas i alderen 13 til 16 år.

💪🏻 MOT til å si nei

  • stå opp for egne verdier
  • våge å si fra
  • du er sterkere enn du tror
  • ta egne valg

I løpet av ungdomsskolen har elevene tolv økter med praktiske øvelser etterfulgt av refleksjon. Et eksempel på en slik øvelse er en tillitsøvelse hvor en elev lener seg bakover til han eller hun faller, og må stole på at en medelev tar imot. Rollespill og drama er også ofte en del av disse øktene.

En avgjørende epoke i livet

Gunhild er overbevist om at de viktigste valgene man tar i livet, tas i alderen 13 til 16 år. Valgene man tar i den perioden, legger grunnlaget for resten av livet. På spørsmål om hvorfor hun ønsket å bli MOT-coach, svarer hun at hun synes det er meningsfylt å gi input på viktige valg ungdommer tar.

Etter tre år som MOT-coach har hun erfaring med at opplegget fungerer.

MOT passer perfekt inn i LKGs visjon: Å gi elevene en solid grunnvoll for resten av livet. 

Bli bedre kjent med Lyngdal Kristne Grunnskole

Sterkt vitnesbyrd rørte elevene

Øyvind Heggernes er i dag 38 år. Men livet har vært tøft. Han begynte å drikke som 14, åring og fortsatte med røyking og hasj. Som 16-åring var det amfetamin og tabletter av forskjellig slag. Allerede som 17 år eksperimenterte han med sprøyter og som 18 åring var han heroinavhengig. Han feiret 18 års dagen på glattcelle. Torpedovirksomhet førte til vold som igjen førte til fengselsstraff – har sittet inne godt og vel 5 år.

 

Dette vitnesbyrdet ble fortalt til elevene på ungdomsskolen. Skal si de hørte etter! Men Øyvinds mamma var irriterende positiv. Hun ba for Øyvind – og uansett hvor ille levet så ut, holdt hun fast på at livet ville ordne seg for ham. Gud har en plan – mente hun. Øyvind hadde lite tro på det. Han bodde gatelangs for ikke å bli innhentet av politi eller andre som hadde noe på ham. Livet gikk feil vei. I begynnelsen følte han seg blant de kule. Det kule ble plutselig veldig kjipt. 2-3000 kroner i heroin var dagsbehovet. Han var full av angst og hodet holdt på å bli ødelagt av rusen.

 

I en alder av 30 år kom han ut av fengsel etter en soning. Mor sto klar. Hun ville ha han på et kristent rehabiliteringssenter. Han tok med seg heroin for et par dager. Det fikk holde for han ville ikke være der lengre. Dette gjorde han bare for mor. På senteret ble han møtt av en mann – en vanlig kristen. Han la handa på ham og ba. Så sa han nøkternt: «Dette vil gå bra!» I samme øyeblikk – sekund skjedde det et mirakel. Den rusede Øyvind ble edru. Angsten slapp taket og han kjente seg FRI. Han møtte Gud som en god far. Fra dette øyeblikk begynte ting å falle på plass.

 

Øyvind møter elevflokken med stor respekt og ydmykhet. Han har dessuten fått noen kunnskapsord til elvene. De handlet både om fysisk og psykisk helse. Flere ga respons.

 

Det var gripende å høre denne mannen fortelle så troverdig om livet sitt. Han har tro på Guds kraft og at det er hjelp i bønn! Det ble en flott samling når elevene i dag hadde besøk fra Nord Hordland bibelsenter. De hadde også med seg tre brødre som hadde flyktet fra Irak. De yngre klassene fikk høre deres vitnesbyrd. I det hele tatt var det et svært så innholdsrikt besøk. Slike kan man godt ha flere av!

 

Ebbe Sørensen

Viktig å snakke om jenteting

Det er lunsjtid i kantina ved LKG en fredag i april. Elevene har benket seg ved de koselige runde bordene. Åttende klasse har akkurat hatt jentegruppe sammen med sosiallærer og helsesøster.

  • Det er fint å få snakke om jenteting. Så får man snakket ut om følelsene sine og da kjennes alt så mye bedre etterpå, sier Marthe Opsahl. Jentene nikker enige.
  • Jeg liker jentegruppe veldig godt, for da får vi pratet ut om ting, sier Naomi Skoland.
  • Så får vi oppklart ting, skyter Tabitha Feliu inn.

 

Naomi fortsetter:

  • Vi får et sterkere forhold til hverandre, og da tør vi å være mer åpne å si ting vi tenker på. Det er ikke alltid lett å se om noen skulle kjenne seg utenfor. På jentegruppa tør folk å snakke høyt om slikt. Det er bedre når man vet hvordan folk har det. Vi snakker om ting som kan være vanskelig. Jeg tror folk får mindre lyst til for eksempel å erte noen – når de vet hvordan den andre egentlig har det.

 

Det er helsesøster og sosiallærer som samler elevene. Elevene synes det er fint, men Naomi legger til.

  • Det er både greit og ikke greit at læreren ikke er der. Læreren kjenner jo klassen best og ser hva som skjer. Det hadde vært greit om læreren hadde vært med – den kvinnelige læreren, altså! Men så er Lisa (helsesøster) og Randi(sosiallærer) veldig flinke. De er lette å snakke med og skjønner godt hva vi sier når vi forklarer hvordan vi har det, sier en smilende Naomi.

 

Godt tiltak

Sosiallærer og helsesøster er enig med elevene at dette er et godt tiltak. Randi Paus Sangolt er så glad for at skolen kan støtte seg på en så dyktig helsesøster som Lisa Omland. Lisa understreker viktigheten av et godt samarbeid både med sosiallærer og lærer i klassen. Det er læreren som er tettest på elevene og som best får med seg alt som rører seg i en klasse.

  • Vi følger et opplegg som heter «Jentesnakk». Dette gjøres av mange helsesøstre rundt om på skolene og er slik ikke et spesielt tiltak fol LKG. Det rører seg mye i et menneske i tenårene. Da er det viktig å snakke sammen. Målet med opplegget er å skape samhold, styrke selvtillit og slik virker det forebyggende.

Helsesøster Lisa er på LKG hver onsdag og fredag. Hun er rundt i klassene og snakker med elevene, men tar også imot elevene for samtale. Hun er en rolig og behagelig person som vekker tillit hos elevene. Derfor er terskelen for samtaler lav. Randi Paus Sangolt er på skolen hver dag. Elevene tar også kontakt med henne om det skulle være ting de trenger å snakke om. Det hender også at læreren registrerer at det er en elev som kunne trenge en samtale med en trygg og god voksen. Da tipses Randi eller Lisa. Så får eleven ryddet litt i hodet og i følelsene. Det kan være viktig for at eleven skal få utbytte av det som skjer i klasserommet og få plass til å ta imot ny kunnskap.

 

Av Ebbe Sørensen

Kjempetopp på kvs

Ja, de ble hentet med minibuss for å bli med på et opplegg som elevene hadde forberedt. Det var naturbruk klassen som inviterte, og det var sikkert et ledd i deres undervisning da lærerne deres var til stede og observerte. KVS-ungdommen skal jammen ha takk for å ha gitt de unge elevene en minnerik dag.

 

Disse elevene på videregående skole hadde tatt seg bryet å lage natursti for elvene i andre klasse. Elevene ble delt i grupper på 2. På naturstien fikk de både prøvd seg fysisk og mentalt. Det var bare knallgøy. Lærer Astrid og Britt Elin kunne se hvordan elevene deres storkoste seg. Dette opplegget var midt i blinken.

 

Ekstra gøy var det at de store guttene herjet med de små guttene. De fikk skikkelig tatt seg ut – og det skjer ikke for ofte. Så ble det spandert pølse og kos rundt bålet.

 

Av Ebbe Sørensen

Verdens bokdag

Det var ulike aktiviteter fra første til siste time og både elever og lærerne var også engasjert.

 

1. – 4. kl. hadde bokpresentasjoner på samlingen i første time. To elever fra hvert trinn hadde forberedt seg og presenterte «sin» bok for de andre elevene.

 

I 5. kl hadde de «tyggis-time» med høytlesning. 3. kl. hadde lesedrops og koste seg med sukkertøy og leseløvebøker.Ungdomsskolen hadde både kahoot, adjektivfortelling, finn riktig bilde og navn på forfattere m.m. Det var sannelig en utfordring å vite hvordan Anne Cath. Vestly egentlig så ut!

 

I 7. kl hadde de bl.a. konkurranse om hvor lenge man kunne holde to bøker på strak arm. Kunnskap er tungt! De måtte også finne ut hvor mange sider det var i 7 bøker til sammen, så der var det litt matte også.

 

Til og med lærerne hadde sin egen aktivitet på Verdens bokdag. Pakk inn en bok du har lest og gi den videre til noen andre. De mest ivrige leserne hadde en utfordring med å finne noe de enda ikke hadde lest!

 

En morsom dag med mye flotte leseaktiviteter for både lærere og elever.

Smak på skole ga mersmak

Dette er spennende dager, for det er mye nytt å fordøye. Hvordan er det egentlig å gå på skole?

– Beste dagen i mitt liv, sa en av de små.

 

Dette ga mersmak. De kommende førsteklassingene fikk møte sine faddere, de fikk gjøre formingsoppgaver og øve seg på skoleoppgaver. Det siste var gøyest!

– Kan vi ikke få begynne på skolen med en gang da, spurte et av barna.

 

Toril Berg, Randi Sangolt og Blitt Elin Hadland tok imot de håpefulle og deres foreldre. Det var veldig god stemning. For noen herlige barn! Da er det bare til å glede seg til høsten. Så langt er det 8 jenter og 10 gutter i klassen. Det er altså fortsatt ledige plasser. Lærerne ser fram til å starte opp med disse svært så motiverte elevene.

De kan se små ut, men her er det mange kloke hoder med dype spørsmål. Det skal bli en glede å følge disse elevene på skolen vår de neste 10 årene, sier Toril Berg.

 

Av Ebbe Sørensen



IKKE NØL MED Å TA KONTAKT

Rektor og lærere svarer gjerne på spørsmål du måtte ha.


SEND E-POST

post@lkgskole.no

RING OSS

38 34 70 00

BESØK OSS

Åvitslandsveien 1 4580 Lyngdal

POSTADRESSE

Postboks 279 4576 Lyngdal

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Romerne 8, 28

X