En siste hilsen fra rektor Jon-Are Åmland

En pionér, leder og rektor takker av etter 21 år. Jon-Are Åmland har opplevd det som et kall å starte Lyngdal Kristne Grunnskole. 

 

Det går en rar følelse gjennom kroppen til Jon-Are Åmland denne novemberkvelden. Selv om han har hatt denne e-posten i tankene i halvannet-to år, er det nå han gjør det, hjemme i stua på Belland i Lyngdal.

 

Emnefeltet lyder «Oppsigelse».

 

E-posten forlater ugjenkallelig utboksen og lander hos skolens styreleder.

 

Snart er ikke Jon-Are lenger rektor på Lyngdal Kristne Grunnskole (LKG), en skole han var med å starte i 2002, som både han, kona Heidi og de fem barna, har drøssevis av minner fra.

 

– LKG har vært en stor del av livet mitt – livet vårt – i mer enn 20 år. Det kan jeg kjenne at er trist, men at det er riktig. Alt har sin tid.

 

«Den siste hilsenen» på julebordet til de ansatte på LKG en desemberkveld, ble emosjonell. Og det er bra, forteller han, for det betyr at han har hatt det godt. 

I dette siste intervjuet som rektor mimrer Jon-Are blant annet tilbake til 

 

• pionertiden med oppstart av kristen skole i Lyngdal
• drømmen om en ny skole
• telefonsamtalen om at entreprenøren hadde gått konkurs og sendte ham og foreldrene inn i en heseblesende dugnadssommer han aldri kommer til å glemme
• da han ufrivillig ble økonomiansvarlig og måtte google «hvordan utbetale lønn til de ansatte»

 

Bussjåfør og lærer

 

Tidlig på 2000-tallet kjørte Jon-Are rundt i en Volkswagen Caravelle og plukket med seg elever på skoleveien til nabobyen, blant annet sin egen sønn Mats. Han var både sjåfør, lærer og pedagogisk leder ved Farsund kristne grunnskole. 

 

– Da vi startet i Farsund i 2000, var alltid planen å starte ny skole i Lyngdal på et tidspunkt.

 

I 2002 var det slutt på skolebussen fra Belland. Lyngdals nye privatskole sto klar – i Kvås.

 

De fleste har en tendens til å se tilbake i fortidens skjønnmalende lys. Det gjør ikke Jon-Are, iallfall ikke alltid.

 

– Det var forferdelig triste lokaler, med betongvegger og betonggulv, og smale kjellervinduer opp under taket. Jeg skjønner nesten ikke at vi fikk lov, sier han, før han raskt legger til:

 

– Ja, det var kummerlig i lokalene i Kvås, men samtidig var det en helt spesiell tid, en helt fantastisk tid. Elever som gikk der tenker tilbake på det som noe helt spesielt. Det oste gründervirksomhet, og noe vi hadde troen på.

 

Det å starte en kristen privatskole i Lyngdal gjorde han ut fra en overbevisning.

 

– Skole er sånn en viktig del av oppdragelsen. LKG skulle aldri være noen protestskole, vi ville bare være et alternativ for de foreldrene som ønsket det. Målet vårt er å gi Guds ord videre til neste generasjon.

 

Konkurs og krisedugnad

 

– Sitter du godt?

 

Mannen i den andre enden av telefonsamtalen er Morgan Kalleberg, økonomiansvarlig ved skolen den gangen.

 

Det er sommer det herrens år 2006, og LKG har året før tatt ordentlig sats og kjøpt den gamle planteskolen, og skal bygge et helt nytt skolebygg.

 

– Ja, jeg sitter i bilen, svarer Jon-Are.

 

Da får han beskjeden: Entreprenøren har gått konkurs, plukket med seg alt av løse ting.

 

– Hva gjør vi nå? tenkte jeg. Jeg kom ned på skolen, der det var helt stille, helt dødt. Inne i klasserommene skulle det vært full rulle. Jeg ble litt satt ut med en gang. Men da måtte vi bare sette oss ned og samle kreftene.

 

Krisen vekket et enormt engasjement blant foreldrene som skulle sende elevene sine på skolen over sommeren.

 

– Det husker jeg som veldig spesielt. Foreldre tok kontakt på eget initiativ og sa: «Jeg kan snekre, jeg kan rydde, jeg kan komme innom med vafler».

 

Det ble starten på en enorm dugnadsinnsats på skoletomta. De tok kontakt med de ulike underentreprenørene og betalte dem litt ekstra for å gjenoppta arbeidet.

 

Dagen før skolestart la de asfalt. Spente elever med nye ransler stilte opp på skoleplassen til duften av nylagt asfalt.

 

– Jeg ville ikke hatt den sommeren igjen, men det var noe positivt som kom ut av det.

 

 

En ny æra

 

Den nye skoletomten beskriver Jon-Are som et bønnesvar. 

 

– Når jeg ser på alternativene vi vurderte, så var trua vår ganske liten. Vi så for oss et garasjebygg nede på Årnes eller det gamle skolehuset på Vemestad i Kvås. 

 

Planteskolen, som ikke var til salgs på det tidspunktet, hadde han kjørt forbi mange ganger og tenkt: «Dette er den perfekte plassen». 

 

Med nye eiere på planteskolen, åpnet det seg muligheter for salg. LKG tok steget og satset. 

 

– Vi snakket om at kanskje 50 elever på den nye skolen, hadde vært kjempebra. Det tok ikke lang tid før vi passerte 100 og måtte utvide til flere bygninger. 

 

 

Brått stod de uten økonomisjef.

 

– Jeg måtte google «hvordan betale ut lønn». Når man må, får man krefter, sier Jon-Are, som heldigvis fikk inn Per Paus på økonomifronten. Per jobber fortsatt her i dag, som administrasjonsleder.

 

Hva gjør en skole suksessfull?

 

I 2014 innviet de et nytt tilbygg på 500 kvadratmeter, der ungdomsskoleelevene er i dag. På de 20 årene Jon-Are har vært ved LKG, har han opplevd mye og sett stadig vekst.

 

Den utviklingen han har vært med på, er også mye av grunnen til at han nå har valgt å bytte jobb.

 

– Jeg mistet litt av gutsen og energien til å utvikle og se skolen i det visjonære. Det kjente jeg ble tungt. Så følte jeg at jeg hadde gjort mitt og var redd for å bli en flaskehals i utviklingen.

 

– Når jeg ser skolens visjon i lys av utviklingen som har vært, og spør meg selv: «Har vi lyktes?». Så er mitt svar: Ja, definitivt.

 

«Å fostre unge mennesker med sunne, bibelske karaktertrekk, samt utruste elevene med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter»

VISJONEN TIL LYNGDAL KRISTNE GRUNNSKOLE

 

– Det som har gjort mest inntrykk på meg, er når jeg hører tidligere elever fortelle hva skolen har betydd for dem. Det gjør alt strevet verdt det. Jeg traff en tidligere elev som har slitt med en del ting, som kom bort til meg og sa: «Jeg må bare takke deg».

 

– Hvorfor? spurte jeg.

 

– «Fordi du startet skolen. Hadde det ikke vært for LKG, hadde ikke jeg stått her i dag», svarte han.

 

– Slikt gir meg ståpels. Gjennom en tung periode hadde han kjent på de verdiene han fikk med seg, kjent på at han hadde hatt voksne som brydde seg, et grunnlag som reddet ham. Bare den ene historien er verdt alt, sier Jon-Are.

 

 

Livet etter LKG

 

Skolens suksess skyldes i stor grad dyktige og dedikerte ansatte, mener han, som hver dag gjør en fantastisk jobb i møte med elevene.

 

– Jeg kommer virkelig til å savne det gode arbeidsmiljøet.

 

Han klamret seg til å undervise så lenge han kunne. Til slutt måtte han gi etter, og kontordagene ble lengre og lengre.

 

– Mitt ønske har hele tiden vært å gi elevene en solid ballast for resten av livet.

 

Nå venter en ny karriere i gravferdsbransjen. Jon-Are ser frem til å bruke andre sider av seg selv i møte med mennesker i sorg.

 

Og før vi sier «takk for alt, og på snarlig gjensyn», har vi et siste spørsmål til ham.

 

– Hvordan tror du det blir på LKG uten deg?

 

– Jeg er overbevist om at LKG også i framtiden vil være til stor velsignelse for elever, foreldre – og for Lyngdal kommune.